Melkefabrikken i Holmestrand

Melkefabrikken produserte melk og fløte i boks, etter Nestles overtakelse med merket Viking melk. Den var populær på kaffebordet og var viktig for skipsfarten. Landbruket i nedre deler av Buskerud og nordre Vestfold kunne i en årrekke selge store mengder melk til virksomheten.

 

Holmestrand (Ingressbilde)

 

Melkefabrikken i Holmestrand

Høsten 1902 startet en produksjon av sterilisert melk i Holmestrand (tidligere Botne). Det var en fabrikk som hadde produsert hermetisert melk i Drammen siden 1887 som ble flyttet. Det var spesielt fordelaktig at logistikken var på plass. Den nyåpnede Hvittingfossbanen kunne frakte melk fra et stort omland, en havn ga gode muligheter for utskipning av varene. Senere  ble nærheten til "Sørlandske" (E-18) et fortrinn.

Fabrikken var den eneste som produserte sterilisert melk etter en patentert norsk metode av ingeniør Dahl og professor Waage, boksmelk. Senere kom også sukret melk på boks. Fabrikken hadde en rivende utvikling.  En periode var det mer enn 100 ansatte.

 

 

I  1912 ble firmaet solgt til Nestle´Swiss condensed Milk Co som hadde hovedkontor i Zurich. I 1915 inngikk fabrikken i De norske Melkefabrikker, som samlet Nestle-fabrikkene på Hamar, Kapp, Sarpsborg og Holmestrand i et norsk aksjeselskap, kontrollert av Nestle. Det var etter dette at fabrikken ble kjent som Vikingmelk-fabrikken. Dette kjente  merket var det Nestle som hadde ervervet ved å kjøpe Vikingmelk-fabrikken på Kapp i 1898.

I starten ble det veid inn 18000 kg melk om dagen, men dette økte jevnt fram til 1914 da mengden var hele 34000 kg melk hver dag. Produktene, sterilisert melk og fløte, ble alt vesentlig solgt til Østen og Australia, mens kondensert usukret og sukret melk også gikk til det europeiske marked. I flere år var fabrikken den største leverandør av usukret melk til det britiske admiralitetet. Nasjonalt var det hvalfangst, handelsflåten og fiskeflåten som var viktige. I perioden før første verdenskrig var arbeidsstokken på nesten 240 personer.

I 1917 ble det bygd en stor dam oppe på fjellet bak fabrikken. Denne fikk navnet Fabrikkdammen. Isblokker ble skåret og lagret slik at man kunne kjøle ned produktene i varme perioder.

I mellomkrigstiden lå årsproduksjonen på mellom 2 og 6 mill. kg, noe som er betydelig lavere enn i toppåret 1914. Nå ble 50% av produktene solgt på hjemmemarkedet. Hovedvekten var nå lagt på framstilling av usukret og sterilisert melk.

Tilførsel av melk ble et stort problem for virksomheten. Særlig i høstmånedene ble melk disponert til konsumbehov. I 1958 vedtok man å avvikle fabrikken og framby alle eiendommer til salg. Da virksomheten innstilte var det bare 32 ansatte.

Fortsatt (2009) står anleggene der som et vidnesbyrd om en viktig næringsvirksomhet for distriktet.

 

Fra 1960-åra

Fra 1930-åra

Tidlinje

1887 Dahl Milk Co i Drammen

1902 Fabrikken flyttet til Botne

1904 Norsk/Engelsk selskap Fussel & Co startet.

1912 Solgt til Nestle`

1915 Bruker navnet De norske Melkefabrikker

1958 Driften innstilt

 

Fortelling fra tidligere arbeider, intervjuet av historielaget da mannen var 92 år gammel:

Anders Andersen (92 år) er den eneste gjenlevende av arbeiderne ved Melkefabrikken. Han hadde mange jobber der, men var aldri blant dem som gikk i hvite bukser. Fra sengen sin ved sykehjemmet på Rove husket han tilbake til den gang Viking-melk var synonymt med Holmestrand.

Anders vokste opp i Smedsvingen i Kleivbrottet og var ikke redd for litt gnistregn. Han var ikke gamle karen før far hans fikk lært ham opp i å arbeide i smia.

- Broren min Arthur var seks år eldre, og da han begynte å få jobber rundt forbi, måtte jeg ta over det han erstattet far med i smia. Jeg var vel med på alt slags arbe' der fra jeg var 12 år og oppover.

Dette var 1930-åra, og det var dårlige tider både for bønder og arbeidsfolk. En periode var det Anders sin oppgave å ta imot melka som kom inn fra lastebilene.

– Vi var tre om det: Kolbjørn Berg, Mathis Mathiesen og meg.Sjåførane var ute og henta melk om morran, og arbeidsdagen begynte for oss tre når den første bilen kom inn. Da sto vi klare, og klokka hadde da som regel rukki å bli halv åtte. Jeg husker det var to sjåfører, og det ble kjørt fem ruter. I løpet av en gjennomsnittsdag ble det kjørte inn 12.000 liter melk.

– Og vi var tre stykker som sto og tok i mot alt sammen, ja. Det var støpt ned stålskinner i grunnen, alle de fire meterne fra bukken og helt inn til vekta. – Vi tok melkedunkane mellom oss og slengte dem innover. Jeg husker vi brukte grønnsåpe på skinnene, sånn at dunkane skulle gli lettere inn.

Det hendte at noen av dunkene fikk hard medfart:

– De største dunkane romma 50 liter. Men så kunne det være en og annen dunk det bare var 20 liter i. Når vi tok i to mann og kylte inn den dunken, så kan du tenke deg det blei bulk.

Den siste tida arbeidet Anders med fortinning av Vikingmelk-boksene.

– Alle sammen ble laget på fabrikken. Materialet var fortinna blikk som kom til oss i plater. Jeg vet ikke hvilken fabrikk som leverte, kanskje det var fra utlandet. Men det var i alle fall svære plater som kom i kasser på cirka 60 kilo hver seg. Og dem ble det lagd bokser av.

På spørsmål om hva som var verst kommer svaret kontant:

– Å gjøra rent instrumentene til kølafyrene. Det var en så liten åpning at det var så vidt jeg fikk huet inn. Og jeg måtte trøkke sotet foran meg med huet. Lå jeg på ryggen, så måtte jeg ligge på ryggen, og lå jeg på magan, så måtte jeg ligge på magan. Så liten plass var det.

 
 
 
 
 

Sponsorer