A/S Sveiseverket i Holmestrand                                              

Av Fred Olav Guldager 


 

Bildetekst.Vandstoff- og surstoffabrikken i mai 1919.
Foto:Jarlsberg Avis

A/S Sveiseverket ble en viktig industribedrift for Holmestrand. Dette var den første bedriften som spesialiserte seg på sveising av aluminium, og som medvirket til at Holmestrand ble aluminium-byen slik vi kjenner den i dag.

A/S Sveiseverket ble i 1916 etablert på eiendommen etter den gamle Dampsaga som ble kalt «Sagatomta», og lå ved sjøen nordøst for Nedre Gausen gård.

Innledningsvis vil jeg fortelle litt om den første industrialiseringen på sagatomta og om byens infrastruktur på begynnelsen av 1900-tallet, samt også litt om de som var pådrivere i denne industriutviklingen.

Går vi tilbake i historien så var det mot slutten av 1870-årene at det ble etablert en dampsag på denne eiendommen. Etter den store bybrannen i 1884 hvor en stor del av byen brant ned (66 hus gikk med) ble det stor byggeaktivitet for å gjenreise byen igjen. Dette ga gode inntekter for Holmestrand Dampsag og Høvleri AS, som i dagligtale ble kalt Dampsaga. Mot slutten av 1890 årene besluttet eierne å investere i nye bygninger mot Weidemanns gaten og i nytt moderne produksjonsutstyr.

Men med de store investeringene som Dampsaga hadde gjort, og med fallende trelastpriser på begynnelsen av 1900-tallet, ble økonomien så dårlig at i 1911 ble det besluttet at driften skulle opphøre. I februar 1912 ble Dampsaga og tilhørende eiendommer solgt til et konsortium av trelasthandlere i Holmestrand, og deretter var det bare sporadisk drift. Leder og disponent i konsortiet var Emil Harstad fra Botne.

På natten til den 27. april 1912 brøt det ut brann i Dampsaga, og skadene på anlegget ble store. Men eierne led heldigvis ingen tap da forsikringer og inntekter fra salg av restlageret dekket investeringskostnadene de hadde hatt.

 

 

  Emil Harstad, en pådriver for industriutvikling

Emil Harstad. Initiativtager til A/S Sveiseverket Foto: Privat eie

Bildetekst: Emil Harstad. Initiativtager til A/S Sveiseverket,  Foto: Privat eie

Den unge Emil Harstad bodde på Eikelund gård i Botne. Han var en driftig og nyskapende forretningsmann og var bare 20 år da han i 1906 kjøpte Eikelund. Han startet tidlig som trelasthandler, og ble raskt en av byens største trelasthandlere. I tillegg til gårdsdriften opprettet han også avtale om vannforsyning til Melkefabrikken, og på vinteren produserte han is fra is-dammen på Eikelund.

Emil Harstad var en gründer. Sammen med Johan Pedersen, som var kjøpmann og eier av Holmestrands Jern- & Farvehandel, kjøpte de flere skip og ble skipsredere. Emil Harstad hadde også eget rederi.  

På denne tiden pågikk en rask teknologisk utvikling, og Emil Harstad og de andre eierne så snart at med byens gode infrastruktur så lå sagatomta meget gunstig til for utvikling av ny industrivirksomhet. Sammen med en gruppe investorer og interessenter begynte de planlegging av A/S Sveiseverket. Tidlig kom tanken at en ny satsning kunne være bearbeiding av aluminium og andre metaller.Aluminium var på denne tiden et ganske nytt materiale.

Holmestrand hadde god infrastruktur når det gjaldt transport. Her var det direkte tilgang til en god havn.  Hvittingfossbanen gikk gjennom sagatomta og i 1914 ble Hvittingfossbanen og Vestfoldbanen knyttet sammen gjennom bryggesporetsom medførte at man fikk direkte forbindelse fra sagatomta til Vestfoldbanen. Sørlandske hovedvei fra hovedstaden til Sørlandet gikk også gjennom byen.

Byen hadde en god strømforsyning. I 1915 etablerte Holmestrand Kraftselskap avtale med Skollenborg bruk om levering av strøm til byen. En ny hoved-transformatorstasjon ble bygget ved Biletløkka, og i tillegg bygget man også 4 andre mindre transformatorkiosker. Den ene av disse lå på sagatomta. I Europa pågikk første verdenskrig hvilket gjorde at det var både vanskelig med finansiering og å skaffe maskiner og utstyr til nye virksomheter. Men gjennom sitt gode nettverk klarte Emil Harstad allikevel å skaffe tilstrekkelig med kapital og interessenter for å etablere og starte A/S Sveiseverket.

A/S Sveiseverket

Torsdag den 27. januar 1916 var det innkalt til konstituerende generalforsamling for etablering av Sveiseverket. 

Harald Hauge

Bildetekst: Joh. Pedersenl
Foto: Fra Holmestrandiana
  Bildetekst: Harald Hauge 

Møtet var på Hotel Societeten og ble ledet av advokat Harald Hauge.

Det ble enstemmig besluttet at bedriftens navn skulle være «Aksjeselskapet Norsk Sveiseverk», hvis formål var å drive sveiseverk og annen fabrikkvirksomhet. Aksjekapitalen ble satt til 250 000,- kr. Til styret ble valgt Emil Harstad, Holmestrand, Ingeniør Ivar Fiske, Kristiania og advokat Harald Hauge, Kristiania. Som varamenn til styret ble valgt apoteker Jean-Hansen, Holmestrand og kjøpmann Joh. Pedersen, Holmestrand. Redaktør Normann ble valgt til revisor. Teknisk leder var ingeniør Michael Petersins. Han var opprinnelig fra Finland, men kom til Holmestrand fra Hydro på Rjukan.

Navnet på bedriften ble senere endret til A/S Sveiseverket, og aksjekapitalen høynet til 400 000,- kr. (Dette motsvarer ca. 12 millioner kr. i 2014 valuta).

Styret satte straks i gang med å ansette kvalifiserte arbeidere og ingeniører for å komme i gang med virksomheten. Mange ble rekruttert fra Norsk Hydro på Rjukan, og disse hadde solid utdannelse og god erfaring når det gjaldt bygging og drift av industrianlegg. Men også fra andre steder ble det rekruttert medarbeidere. Også ansatte fra den nedlagte Dampsaga fikk jobb. 

 

Mekanisk verksted i Dampsagbygningen
 


 

Bildetekst:Bygningen mot Weidemannsgaten restaureres.
Ved inngangen noen av de ansatte 1916

Foto.Aluminiummuseet

Den første virksomheten som startet opp var det mekaniske verkstedet. Dette ble etablert i mursteins- bygningen som Dampsaga hadde bygd i 1898 mot Weidemanns gaten. Men før man kunne installere verkstedutstyret så måtte bygningen repareres etter skadene fra brannen i 1912.

På denne tiden gikk stor del av industriproduksjonen i Europa til krigsindustrien. Samtidig var det i Norge stor aktivitet med utbygging av vannkraft og nye industrianlegg, noe som førte til at det var stort behov for Sveiseverkets produkter.

Sveiseverket var en klart fremtidsrettet bedrift som spesialiserte seg på sveising, lodding og bearbeiding av metaller. En spesialitet var sveising av aluminium, og Sveiseverket hadde norsk enelisens på sveising av aluminiumsprodukter for salg. Andre spesialiteter var apparater for den kjemiske industrien, kobber- og jernsveisingsarbeider samt blylodninger. Det mekaniske verkstedet leverte jernkonstruksjoner, tanker, plater, rør og beholdere.   

De ansatte så tidlig et behov for å organisere seg, og den 2. juli 1916 ble fagforeningen Jern & Metall avd. 111 stiftet i Holmestrand med sin første formann Gustav Andersen.
 

 

 

A/S Laboratoriet

I juli 1917 ble A/S Laboratoriet etablert på sagatomta. Denne bedriften hadde som formål å drive forsøksvirksomhet på det teknisk-kjemiske området, og opprettelsen av Laboratoriet ble gjort i forbindelse med Sveiseverket. Aksjekapitalen var på 285 000 kr, og virksomheten ble etablert i egen bygning ute på Gausetangen.

I direksjonen for Laboratoriet var Emil Harstad og advokat Harald Hauge. Det tredje medlemmet av direksjonen var overingeniør Mandrup Abel fra Høyanger. Mandrup Abel var på den tiden anleggsleder for kraftverksutbyggingen i Høyanger som skulle forsyne det nye aluminiumverket der med elektrisk kraft.  Mandrup Abel bodde i Høyanger, men ble altså allerede i 1917 engasjert i A/S Laboratoriets utviklingsarbeid i Holmestrand. Hans fulle navn var Peder Mandrup Tuxen Abel.

A/S Laboratoriets formål var først og fremst begrenset til å uteksperimentere fremstillingsmetoder for forskjellige produkter, og å forbedre verktøy, maskiner og utstyr som var i bruk.

Dr. ingeniør Porisvold var Laboratoriets administrerende direktør, og teknisk sjef var diplom ingeniør. Nils Busvold.
 

A/S Vandstoff- og Surstoffabrikken

A/S Sveiseverket brukte Vandstoff (hydrogen) i sin produksjon, og i september 1917 stod Sveiseverkets nye Vandstoff- og Surstoffabrikk ferdig. Denne fabrikken lå lengst ut på Gausetangen ved siden av Laboratoriet. Fabrikken bestod av 3 bygninger og 2 gasstanker. Produksjonen var basert på elektrolyse av vann, og som produkter fikk man Vandstoff (hydrogen) og Surstoff (oksygen).  Den største lagertanken var for lager av hydrogen og den mindre tanken for lager av oksygen.

Da Holmestrand kommune i 1916 inngikk avtale med Skollenborg kraft om levering av elektrisk strøm til byen, så ble en spesiell transformatorstasjon bygget på sagatomta. Fra denne transformatorstasjonen kunne det også leveres likestrøm. Og likestrøm ble brukt i elektrolyseprosessen for produksjonen i Vandstoff- og Surstoffabrikken.

Hydrogen og oksygen fra gassfabrikken ble brukt til sveising og skjæring i Sveiseverkets mekaniske verksted, men ble også solgt til andre brukere rundt om i landet.

Leder for Vandstoff- & Surstoffabrikken ved oppstarten var ingeniør Peder Paulsen (1918-1920) Han var også leder for fabrikken i årene 1928-1939. Fra 1925 til 1928 var ingeniør Thomas Bjørndalen leder.
 

God økonomi

Sveiseverkets regnskap for 1917 viser at bedriften allerede kunne vise et akseptabelt overskudd. I tillegg til å gjøre avsetting på fond kunne man også utbetale et aksjeutbytte på 7 % til eierne. Det var ingen liten investering som var gjort, og om man regner til kroneverdi i 2014 så hadde man en egenkapital på 15 millioner kroner.

I 1917 var det i gjennomsnitt ca. 60 ansatte arbeidere i virksomhetene til Sveiseverket.
 

Først i Norge med komprimert hydrogen på gassflasker.

I april 1918 hadde Sveiseverket en utstilling i Kristiania Haandverks- og industriforening i Oslo. Her demonstrerte man sveising og skjæring med hydrogen, og man presenterte også egenutvikledeverktøy og annet utstyr for bruk av hydrogen. Utstillingen var åpen over flere dager og man fikk god pressedekning. I avisene ble det bl.a. referert til et eksempel på hvordan man kunne bruke hydrogen for bedre kontroll med herdeprosessen ved produksjon av gebiss. Med hydrogen hadde man langt bedre temperaturkontroll enn tidligere da man brukte sprit, bensin eller petroleum. Det ble også vist andre eksempler.

Vandstoff- & Surstoffabrikken i Holmestrand var første og eneste leverandør i Norge av komprimert hydrogen på gassflasker. Gassen ble levert med et trykk på 123 atmosfærer, og flaskene kunne distribueres over hele landet. Man leverte gass både på egne og på kundens gassflasker.   

Under første verdenskrig oppstod stor mangel på varmetråd til bruk i elektriske kokeplater, ovner etc. A/S Laboratoriet i Holmestrand, ved teknisk leder Nils Busvold utviklet derfor en ny varmetråd som i tester viste seg å være fullt på høyde med de beste utenlandske. Sommeren 1918 ble det derfor tatt initiativ til dannelsen av et nytt selskap, Norsk Elektrisk Varmetrådfabrikk A/S i Holmestrand med formål å produsere varmetråd og drive annen fabrikkvirksomhet. Bak denne satsningen sto ingeniør Mandrup Abel, skipsreder Emil Harstad, ingeniør Nils Busvold og advokat Harald Hauge. Dette var på en tid da det var begynt å bli svært vanskelig å skaffe kapital, og man lyktes dessverre ikke å skaffe tilstrekkelig kapital til å drifte den nye fabrikken.
 

Emil Harstad døde bare 32 år gammel

I september 1918 døde Emil Harstad uventet i spanskesyken. Han bodde da på gården Neperud som han hadde kjøpt året før. Hans sterke engasjement i Holmestrands industriutvikling måtte nå overtas av andre. Dette medførte at A/S Sveiseverket i november fikk nytt styre. Styreformannen Harald Hauge trakk seg, og ny styreleder ble Hermann Krag fra Kristiania. Ingeniør Fiske fra Kristiania fortsatte i styret og grosserer Joh. Pedersen Holmestrand ble nytt styremedlem.
 

A/S Nordisk aluminiumindustri etableres

Bildetekst:
Peder-Mandrup-Tuxen-Abel.

Foto:
Norsk Folkemuseum/Borgensamlingen

A/S Høyangfaldene, Norsk Aluminium Company (NACO) var på denne tiden i full gang med utbygging av kraftproduksjonen og av fabrikkanleggene for aluminium i Høyanger. Det ble derfor behov for en organisasjon som kunne besørge videreforedling og salg av all aluminium som skulle produseres. For å håndtere dette ble det i desember 1917 etablert et eget selskap, A/S Nordisk Aluminiumindustri (Nordisk) med forretningskontor i Stavanger. Styreleder var Sigurd Kloumann og ingeniør Mandrup Abel var varamann til styret. Mandrup Abel var, som tidligere nevnt, anleggsleder for kraftverksutbyggingen og bodde i Høyanger på denne tiden. Samtidig var han også gjennom sitt styreverv i A/S Laboratoriet godt informert om industriutviklingen i Holmestrand.

En sterk aksjonærgruppe fra Stavanger som hadde kjøpt en større aksjepost i A/S Nordisk Aluminiumindustri ønsket at fabrikken for videreforedling av aluminium ble lagt til Stavangerområdet hvor de allerede hadde en fabrikk, Skandinavisk Foilfabrikk. Stavangergruppen hadde et sterkt ønske om å bruke aluminium som emballasje i hermetikkindustrien, og det ble derfor kjøpt tomt for en ny fabrikk i Sandnes. Samtidig startet også Nordisk drøftinger om samarbeid med Bergen Aluminiumvarefabrikk og med A/S Sveiseverket i Holmestrand. Men forhandlingene med Sveiseverket førte ikke frem.

 

 

 

 

 

Holmestrand valgt til produksjonssted

Bildetekst.Vandstoff- og surstoffabrikken i mai 1919. Arbeidet med å planere tomta for det nye valseverket til Nordisk Aluminiumindustri har startet.

Foto:Jarlsberg Avis

Det var uenighet i Nordisks styre om satsningen på hermetikkemballasje og Sandnes som produksjonssted. En rekke investorer fra Stavanger (Stavangergruppen) holdt sterkt på utbygging i Sandnes og de var også i gang med utarbeidelse av planer for den nye fabrikken.

I januar 1919 fikk ingeniør Mandrup Abel en nyopprettet stilling som disponent i A/S Nordisk Aluminiumindustri og ble ansvarlig for produksjonen. Allerede i februar 1919 besluttet styret å starte nye forhandlinger med A/S Sveiseverket om samarbeid og utvidelse av fabrikken i Holmestrand. Mandrup Abel ble sentral i disse forhandlingene.  Stavangergruppen var motstandere av etablering i Holmestrand, og aksjonærene i denne gruppen ble derfor løst ut. I april hadde man kommet frem til en avtale med A/S Sveiseverket. Avtalen ble godkjent av styret i A/S Nordisk Aluminiumindustri den 16. mai 1919, og i juni også av generalforsamlingen. Arbeidet med etablering i Holmestrand kunne starte.  

Holmestrand ble foretrukket fordi byen hadde en godt utbygget infrastruktur og lå gunstig til med hensyn til markedene for aluminium. Viktig var også at her hadde man god industrierfaring og ansatte med spesiell kompetanse på sveising og bearbeiding av aluminium.

I avtalen med A/S Sveiseverket skulle Nordisk overta bygningene som ble benyttet til sveiseverksted, samt størstedelen av sagatomta. A/S Vandstoff- og Surstoffabrikken og A/S Laboratoriet inngikk ikke i avtalen. Disse virksomhetene skulle drives videre i egen regi på egne utskilte tomteområder. Sveiseverkets motorbåt m/sk «Jumbo» inngikk heller ikke i avtalen.

I protokollen fra styremøtet den 16. mai 1919 kan man lese at «Selskapets sæte og forretningskontor flyttes til Holmestrand hvortil også selskapets fabrikker og virksomhet henlegges».

Arbeidet med etableringen av Nordisks anlegg startet umiddelbart. Mange av de ansatte i Sveiseverket fikk jobb på Nordisk, og i tillegg ble en del personell fra Høyanger overført til Holmestrand. Nordisk hadde derfor en meget kompetent organisasjon helt fra starten. Og Peder Mandrup Tuxen Abel ble A/S Nordisk Aluminiumindustris første fabrikkdirektør i Holmestrand.
 

Vandstoff- og Surstoffabrikken og Laboratoriets videre drift

Disse to bedriftene fortsatte sin virksomhet helt til Nordisk hadde behov for utvidelser. I 1927 kjøpte Nordisk A/S Laboratoriet for å kunne utvide valseverkkapasiteten.

I jubileumsboken til Norgas, «Norgas A/S 1908-1983» står det at de i 1932 hadde liten konkurranse fra de mindre gassfabrikkene i Norge, men fremhevet at konkurransen fra Vandstoff- og Surstoffabrikken i Holmestrand var plagsom. Det tyder på at fabrikken i Holmestrand hadde god produksjon på denne tiden og at de var konkurransedyktige. Vandstoff- og Surstoffabrikken ble drevet helt frem til 1939 da Nordisk behøvde større tomt for å bygge ny flyfabrikk.

En annen bedrift, som ble etablert 1922, var Norsk Slipestoffabrikk og Kem. Industri, Holmestrand. Denne var trolig en etterkommer fra A/S Laboratoriet og ble eiet og drevet av ingeniør Thomas Bjørndalen som tidligere hadde jobbet ved Laboratoriet. Bedriften hadde adresse Leira 5, og hadde spesialisert seg på pusse- og rengjøringsmidler for aluminium. Produktene var først og fremst «Alumit», som var et polerings og pussemiddel for aluminium til husholdningsbruk og «Aluminiumsvask» som var et rengjøringsmiddel for aluminium samt fortinnede artikler til bruk på meierier, gårdsbruk, hoteller, restauranter, sykehus etc. I 1940 årene leverte de også rød og hvit uthusmaling.
 

Videreføring av aluminiumsvirksomheten

Videreforedling av aluminium ble en suksess for Holmestrand, og virksomheten som i 1916 begynte med Sveiseverkets enelisens i Norge for sveising av aluminium har gjennom i mer enn 100 år blitt utviklet til moderne industrianlegg for levering av kvalitetsprodukter i et globalt marked.   

                                                                                                                                                                                       

Kilder:

Holmestrandiana, 1928, Gunnar Graarud

Norsk Aluminium gjennom 50 år, 1965, Kåre Fasting

Gassflamme og lysbue, Norgas AS, 1908-1983, Gunnar Nerheim

Nasjonalbiblioteket

Vestfoldarkivet

Aluminiummuseet, Holmestrand

Jarlsberg Avis

 

 

 
 
 
 

Sponsorer